torsdag 11. november 2010

Ingenting

Hei hei!

Det skjer ingenting for tiden. Alle er borte og jeg kjeder meg. Eller, alle er her. Jeg tror bare jeg er litt borte fra dem. Jeg liker å være med folk. Men i denne perioden trekker jeg meg unna. Selv om jeg ikke vill være alene. Og det suger. Jeg suger. Jeg vill ut blant folk å ha det gøy. Men det bare går ikke for jeg orker ikke være med folk. Når jeg først kommer ut dit finner jeg ut at jeg heller burde holdt meg inne. Og da blir det til at jeg unnskylder meg med en eller annen sykdom og løper hjem til katten min mens jeg ser på en trist film og tuter som et damplokomotiv.
Jepp, sånn lever jeg. Veldig interessant. Gleder meg til jeg får meg bil og flytter hjemmefra. DA skal det blir andre boller. Da skal bollene mine ha rosiner OG sjokoladebiter. Og jeg skal spise til jeg får vondt i magen.

Men akkurat nå sitter jeg hjemme. Jeg gjør lekser, hører på kjedelige lærere, spiller fiolin og jobber. Så når jeg prøver å være med noen kan de ikke. Og da føler jeg at de hater meg også vil ikke jeg være med dem heller. Jeg gir ikke mening.
Senere finner jeg ut at jeg er et teit brød som tror at vennene mine hater meg (hvorfor skulle de vært vennene mine da?).

Også nå er jo jeg i den leie ungdomsperioden der du lurer på hva i helvete du skal gjøre med livet ditt.
Hva skal jeg gjør med livet mitt?
Hva slags menneske kommer jeg til å bli?
Jeg håper jeg blir morsom. Jeg liker å være morsom. Lurer på om jeg i det hele tatt kunne levd et liv uten humor og med A4 sex.
Nei, det er ikke helt meg. Tror heller jeg kommer til å bli alenemor. Fordi mannen min kommer til å bli så lei av min klaging og tuting at han ikke klarer å være med meg mer. Så bare drar han sin vei.

Nå er jeg litt over gjennomsnittet emosjonell her. Jeg tror heller jeg går på pilates og hører på alle de gamle damene som fiser fordi bekkenbunnen har sviktet dem opp igjennom alle årene.
Hørtes ut som en god deal for meg.
Jeg liker egentlig ikke pilates. Men siden mamma er noe så flott som pilates intstruktør, tror jeg at jeg går likevell.
Man vill jo ikke bli feit!

Vi snakkes nok senere om jeg ikke dør av fisene til gamle damer!

Elli Porelli

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar